Hengende gips er ofte en av de første oppgavene som nybegynnerrenovatoren tar på seg. Gipsplater eller plater, for å kalle det med et kjent navn, har blitt det kanskje vanligste veggmaterialet i dette landet. Den er enkel å bruke, relativt ubegrenset, gir litt lydisolering og isolasjon, og når den er riktig installert, resulterer den i en glatt og pen overflate.
Tørrvegg kommer i ark. Den består av en kjerne av et gipslignende materiale (vanligvis gips) som er klemt mellom papirlagene. Arkene er fire meter brede og av forskjellige lengder (lengder på åtte, ti og tolv fot er vanlige). Tykkelsen varierer også, men de fleste bygningsforsyningsanlegg vil ha tre åttendedeler, halv tomme og fem åttende tomme ark.
Arkene på veggplaten er festet til veggenes struktur med spesialdesignede gips negler eller skruer og noen ganger med lim. Deretter blir fugene mellom arkene skjult med et spesielt laget gipsbånd (enten et glassfibernett eller papirbånd) som følges av flere lag av et forblandet, gipslignende materiale kalt fugemasse. Eller i noen tilfeller er hele overflaten belagt med et skumbelegg av skjøtemasse eller til og med av tradisjonelt gips.
Hvilken type gips som brukes varierer, avhengig av plassering og eventuell finish som skal påføres. Standard veggplate har en jevn, grå overflate. Ark med en grønn fargetone har en dampbarriere av glassfiber innvendig for installasjoner (som bad) hvor fuktigheten vil være høy.
Den blåfargede veggplaten er designet for å bli skumbelagt. Brannsikker veggplate er også tilgjengelig.
Her er verktøyene i handelen, og noen grunnleggende om hvordan du bruker dem til å lappe og avslutte veggflatene.
Surfoam. Dette verktøyet er en slektning av filen. Den har en hul aluminiumsramme med stålblad. Det utskiftbare bladet er perforert, med individuelle hevede tenner kalt raspetenner.
Verktøyet kan brukes til å glatte tre, men er spesielt nyttig når du henger gips. Det vil fjerne uregelmessigheter fra kanten av et stykke veggplate som har blitt skåret og snappet. Den kan også brukes til å barbere litt ned på et stykke, eller for å fullføre et hull eller spalte som er kuttet i brettet.
Surfoams selges i enhånds- og tohåndsstørrelser. Den mindre surfoam er omtrent på størrelse med et blokkplan, fem eller seks inches lang. Den holdes i den ene hånden, og frigjør den andre til å holde arbeidsstykket. Jo lengre surfoam (bladet er 10 inches langt) er mest effektivt når det brukes med to hender. Den ekstra lengden hjelper deg med å flate ut lange, bølgede kuttelinjer.
Tørrvegg T Square. Også kalt en veggplate T-firkant, har gipsplaten T-firkant et blad på fire meter for å nå bredden på et standard ark med gipsplater. Tverrstykket på hodet er kortere enn bladet (vanligvis mindre enn to fot), men det ligner en T-tegns firkant i å være forskjøvet litt slik at leppen støtter til kanten av veggplaten. Lengden på bladet og tverrstykket er merket med dimensjoner i tommer.
T-firkanten er ment som skjæreveiledning, men det er også nyttig for å merke hull som skal kappes i det indre av kryssfinerplater og veggplater. Når det brukes til merking av gipsplater, plasseres en brukskniv i flukt med siden av firkanten og skjærer en risselinje gjennom det øverste laget av papir på veggplaten. Kjernen i stykket vil da knipse når den er bøyd vekk fra risselinjen, hvorpå bakpapiret blir skåret med verktøykniven.
Mens veggplater absolutt kan merkes med en krittboks og kuttes frihånd, gjør bruk av en gips T-firkant både merking og kutting raskere og mer nøyaktig. Det to-tommers brede bladet har nøyaktig samme bredde som pluggbokser, slik at begge sider kan kuttes uten at firkanten må flyttes.
Taping Knives. Ved første øyekast ser teipende kniver ut som store skrapere, med brede kniver og tre- eller plasthåndtak. De er kjent med flere navn (gipsveggkniver, tapekniver, fyllkniver, etterbehandlingskniver og så videre) og kommer i en rekke størrelser.
Tapekniver skiller seg fra skraper ved at de er mer fleksible. De brukes til å påføre skjøtemasse, det forblandte gipslignende stoffet, kjøpt i kar, som brukes til å fullføre de tapede skjøtene mellom gipsplater. Søknadsprosessen varierer fra næringsdrivende til næringsdrivende, men det påføres vanligvis to eller tre strøk med skjøtforbindelse, som hver får lov til å tørke før den neste påføres. Det første strøket påføres med et smalt blad (kanskje fire tommer), det senere strøk eller strøk med blader som øker bredden.
For å gjøre forklaringen enklere har jeg delt gipsveggknivene i tre kategorier som er preget av bladformer og -størrelser.
Brede kniver. De flate gipsveggknivene med smale kniver (i området fra fire til seks tommer) har en tendens til å ha kniver som bøyer seg i en omtrent trekantet form. De brukes til første strøk med sammensatt blanding eller til lappjobber.
Etterbehandlingsknivene. De flate knivene med bredere, rektangulære kniver (åtte til 14 tommer brede) brukes til etterbehandling. Også kalt tapingkniver, disse selges vanligvis med blått stål eller rustfritt stålblad for å motstå rust.
Et alternativ til en skrapeformet etterbehandlingskniv er en spesialtilpasset etterbehandler. Den ligner på en gipssparkel, men har en liten sløyfe i bladet for å tillate opphopning av sammensatt i sømmene mellom veggplater. Sparkel design er dyrere enn kniven; hvilken konfigurasjon som er bedre, er i stor grad et spørsmål om brukerens personlige preferanse.
Hjørne kniver. Som navnet antyder, er disse verktøyene for hjørner. De har fleksible kniver som er bøyd i en 90-graders vinkel, som tillater påføring og utjevning av blanding til hjørner; forskjellige modeller selges for innvendige og utvendige hjørner. (Uten en slik kniv må spesielt innvendige hjørner gjøres i to trinn, med ventetid over natten til forbindelsen tørker.) I praktiserte hender gir disse knivene glatte, ferdige hjørner.